Symbaroum

Neida. Vi kom litt opp i fjellene. 1 dag faktisk. Vi ble dratt inn i et krimsenario der et smykke ble stjålet. Vi fant tyven i en mølle, og det viste seg å være samme fyr som anbefalte oss å bli med på karavanen. Han bablet om Rob et eller annet og udøde. Han ble sendt hjem igjen.

På toppen av fjellet så ble vi angrepet av ulver, som viste seg å være alver. Hvorfor alvene er så langt vekk fra skogene er rart, men det blir spennende å finne ut.

Ant

3 thoughts on “Over the hills and far away”
  1. Ant “Mauern” Teuber, Ansel, og Olava eskorterte Argastos karavane over fjellkjeden “The Titans”. Med i karavanen var wizarden Bartolom, som under reisen ble frarøvet sin magiske “Sun stone” av dyrepasseren Keler som også var med i følget. Gruppa sporet raskt opp tyven som gjemte seg i en ruin i nærheten der han ventet på å overlevere tyvgodset til, Mal-Rogan. Gruppa rakk å innhente Keler og den magiske steinen før Mal-Rogan og hans bande dukket opp. Bartolom fikk steinen tilbake og Keler ble kjeppjaget. Det viste seg at problemene ikke var over.

    Dagen etter ble to av karavanens veivisere Ludo og Belun målrettet angrepet av en flokk Jakaar-ulver, ledet gigantisk hvit varg, som viste seg å være alv i ulveham. Gruppa kom hardt skadete Ludo og Belun til unnsetning, drepte alven og jaget vekk de siste ulvene. Det viste seg bare å være fortroppen. På alven fant de en ring av jern på den ene fingeren, med skriften “Nevermore” på innsiden. Munken Lestra mente den var knyttet til “the iron pact”, en lov som alvene henviser til for å hindre at mennesker skal bevege seg inn i Davokar, noe som hun mener selvfølgelig bare er tull, og ikke dem å bestemme.

    Kort tid etter ble karavanen på nytt hindret i å reise videre da en iskald snøstorm plutselig rullet ned over fjellet og blokkerte sikten, noe som Ant mente tydet på å være ritualmagi. To nye alver kommer ut av snøen og gir karavanen et ultimatum om å overlevere Ludo og Belun, to barabarbrødere som Argasto hadde hyret inn som veivisere, eller ta konsekvensene “the blood will flow”. Alven Godrai anklaget dem for å ha brutt en gammel pakt mellom mennesker og alver (the “iron pact”), ved å vandre for dypt inn i Davokar, den gigantiske skogen nord i Ambria. Der hadde de plyndret ruiner fra det sagnomsuste og forhistoriske riket Symbaroum, og vekket en eldgammel ondskap, som alvene hevdet hadde tatt bolig i brødrene. Alvene ga til solnedgang til å bestemme seg. Det ble en lenger diskusjon, og karavanens black friar munk Lestra tilbød seg å ta med seg brødrene til et kloster i fjellene kalt Twilight Monestary, men de kom til ingen enighet.

    Da alvene senere kom tilbake ble de tilslutt utålmodige over følgets spørsmål og ubesluttsomhet, så uten forvarsel sendte de en pil i brøstet på Belun. Et dypt stønn gikk sakte over til et umenneskelig brøl og en grotesk transformasjon der hud og hår revnet og falt av. En sort og rød glinsende skapning med muskelvev og sener sro igjen. Blod som drypende tjære farget snøen på bakken og to gule stikkende øyne åpnet seg og lyste av ondskap og hat før den gikk til angrep på sitt første offer med sine lange skarpe klør. Følget i karavanen og alvene kjempet side om side mot skapningen som viste seg veldig rask og samtidig prellet slagene fra piler og sverd bare av. En etter en falt under monsterets klør, men tilslutt klarte gruppen med alvene hjelp å bekjempet uhyret. Broren Ludo hadde i mellomtiden klart å snike seg unna og rømme, men ingen protesterte da alvene med ulvene tok opp jakten og forsvant etter. Storme løyet og karavanen kunne fortsette sin ferd over fjellet og ned til Ambria.

Leave a Reply to Kastor Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *